1.1 Det indre lys

…i [Gud] var liv, og livet var menneskenes lys … Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. (Johannes 1,4 og 9)

Det fins et prinsipp som er rent, lagt ned i menneskets sinn, og som på forskjellige steder og til forskjellige tider har fått ulike navn. Det er imidlertid ekte og kommer fra Gud. Det er dypt og inderlig, og ikke begrenset til noen form for religion eller utelukket fra noen som har et helt og oppriktig hjerte. Der dette prinsippet har slått rot og vokser, blir menneskene brødre i dette ords beste mening, uansett hvilken nasjon de tilhører. Når vi velger de veier som ser lettest ut for oss, men som er uforenlige med den renhet som er uten begynnelse, lager vi dermed vår egen styreform, og nekter lydighet mot ham hvis tjeneste er sann frihet. (John Woolman, 1746)

Kvekerne mener at Bibelens budskap og Guds vedvarende åpenbaring gjennom historien og helt fram til vår tid, er at hver og en av oss er et Guds barn, en bolig for den skapende, levende Ånd. Mange ulike ord har vært brukt for å beskrive denne kilden, dette sentrale gudsnærværet som vi kan få del i gjennom direkte erfaring, selv om erfaringen alltid vil overgå det man kan uttrykke i ord. Noen av de ordene som har vært brukt gjennom tidene er: Det indre Lys, Veien, Sannheten og Livet, Sannhetens ånd, Det guddommelige prinsipp, Den indre Kristus, Frøet, Den indre læreren.

Vårt kall er å søke og følge vårt eget Indre lys, å være åpne og trofaste mot den ledelsen vi får. For vår egen del er vi kalt til å gjenkjenne “Det av Gud” i andre og respektere og oppmuntre hverandres lys.

Med oppmerksomhet og varsom oppmuntring av det Lyset som er både i oss og rundt oss, kan vi tjene hverandre. I dette perspektivet tror kvekerne at vi er kalt til et allment presteskap, der vi alle deler med hverandre det Lyset vi selv har fått.

Det er med ledelse fra Det indre Lys at vi kan erkjenne det som er sant. Det er et viktig begrep for Vennene at vi, ved hjelp av Den indre læreren, kan lære å leve sanne liv som en gjenspeiling av det Lyset som er i oss. Bønn, meditasjon, andakt, både alene og i fellesskap, er de fremste metodene som gir oss mulighet til å søke å komme i harmoni med Den indre læreren. Gud er kjærlighet og alle har et oppkomme av den kjærligheten i seg som de kan bruke for å finne kraft, visdom og nestekjærlighet.

”Læreren er inni dere, let ikke videre.” George Fox

Vår tro på Det indre Lys som et nærvær og en kraft beskriver og leder oss i alt vi er og gjør som kvekere. Det har en sentral plass i våre tradisjoner og er grunnlaget for Guds vedvarende åpenbaring og omsorg for oss.

Vår erkjennelse av at Det av Gud finnes i oss alle, er utgangspunktet for de sentrale vitnesbyrdene som alle kvekere har felles: likeverd, enkelhet, fred, integritet og fellesskap.

Vær forbilder, vær eksempler i alle land, alle steder, på øyer, blant andre folkeslag, hvor dere enn kommer, at deres væremåte og livsstil kan forkynne blant og til alle slags folk; da vil dere kunne gå gjennom verden i glad fortrøstning og svare på det av Gud i alle. (George Fox, 1656)

*
De følgende tekstene er hentet fra Rex Amblers Antologi av Fox-sitater (Truth of the Heart, Quaker Books, London, 2007). De stammer alle fra kapittel I, nummereringen identifiserer sitatene:

70 Det man kan vite om Gud er åpenbart inne i dere. Gud har selv gjort dere bevisste om det. Og det er dette: når dere gjør noe som er upassende, som ikke er riktig, noe som aldri skulle hendt, da vet dere det selv på grunn av dette av Gud i dere.

89 Stå stille i det lyset som viser dere alt. Vik verken til høyre eller til venstre. Her må man være tålmodig, for her skal egenviljen underkaste seg, og i det som vil se ut som død for deg, vil du erfare Guds nåde. … For det første skritt mot fred er å stå helt stille i lyset (det lyset som avslører alt som står imot det). Og når du står der, vil du få nåde og kraft til å stå imot det i deg som lyset har avslørt. For det er her nåden vokser, her hvor bare Gud får stå fram i herlighet og kraft, og hvor den ukjente sannheten, som verden ikke vet om, blir tydelig.

91 Dette er Guds ord til dere alle: Dere skal ikke se på de tingene som lyset avslører for dere, alle fristelsene, forvirringen, det fordervede, men se på lyset selv, det som viste dere elendigheten og avslørte den. Og med det samme lyset vil dere bli løftet over dette og få kraft til å motstå fristelsene. For hvis dere konsentrerer dere om synden og det ødelagte og det som distraherer, så blir dere oppslukt av det. Men hvis dere konsentrerer dere om det lyset som avslører dette, vil dere få se forbi det. Det vil gi dere seieren, og dere vil få nåde og kraft, og i dette ligger det første skrittet mot fred.

*
For mange mennesker i vår tid er Gud et vanskelig ord å bruke. Våre erfaringer synes ofte snarere å peke i retning av den Gud som skjuler seg, kanskje er død, enn den som åpenbarer seg og lever.
Men Jesus var ikke i tvil om hvem Gud var. For ham var Gud ikke fjern og utilgjengelig, skjult. Han var nærværende i alle livets situasjoner. Han var den som var sunket ned i tingene og som levde i hjertene. Han var den som virket og underla seg livet, som samlet verdens sjelekraft i et stort sentrum, i et mektig fremtidsperspektiv.
Kristen tenkning har ofte pendlet mellom ånd og materie, Gud og verden. Slik tilværet nå engang er, kan ånden bare gi seg uttrykk gjennom materien, i forholdet mennesker i mellom. Derfor må kjærlighet til Gud i praksis alltid finne sitt uttrykk som kjærlighet til vår neste, vårt medmenneske. Derfor er det eneste realistiske svar på Guds omsorg for menneskene at menneskene har omsorg for hverandre. Ja ikke bare det. Denne omsorgen må ikke stanse her. Den må omfatte alt liv, all skapningen.
(Wilhelm Aarek 1972) – Kvekerforlagets småskrifter nr 8)

*
Det er vanskelig å elske en abstrakt Gud. Det er vanskelig å elske en Gud inne i sin egen ensomhet. Ofte har jeg forsøkt å forestille meg at Gud er i Kristus som en nær usynlig venn som alltid er til stede og som jeg alltid kan henvende meg til og snakke med og som kan forstå mine innerste tanker og følelser… Ofte kan jeg glemme eller forvise Kristus – når jeg ønsker at han ikke skal være til stede – … men jeg vil kalle ham tilbake …og hans nærværelse vil være avspeilet i alle de ansikter jeg møter… mine brødre inntil de minste… og hans tilstedeværelse vil være en trygg inspirasjon og hjelpe meg til å handle med større kjærlighet… (Hans Eirik Aarek 1961 – Kvekerforlagets småskrifter nr 8)

*
Vi skal ha tillit til Gud, til hans kraft og visdom og kjærleik. Han har skapt livet og alt som er til og elskar det. Han har mål og meining med det alt saman, om ikkje vi skjønar noko av det. Det er dette livsgrunnlaget, Guds kjærleik og velde og hans vilje til samfunn med menneska, som Jesus byd oss ha tillit til. Men i like høg mon er det også kjærleikens makt mellom menneska sjølve, deira liv under kjærleikens krav og kraft. Der mennesket handlar utan kjærleik, sigrar Gud og livet. Der mennesket handlar utan kjærleik går livet tapt… Den som tvilar på sannings- og kjærleiks-grunnlaget, misser trua på Gud og livet også! Gjer vi dette, svik vi livet og oss sjølve med.
(Theodor Hovda 1960 – Kvekerforlagets småskrifter nr 8)
*
Den som vil være stor blant dere skal være alles tjener. Vær ikke bekymret for retten! For det er Guds evige vesen alltid å elske. Han som rår for alt , den makt som rår i den livløse og i den levende verden, for menneskenes skjebne og slektens historie – denne personlige makt er god. Til ham skal vi si far. Be så skal dere få, let så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp! Han er god mot uttakknemmelige og onde. … Han tilgir, ikke sju ganger, men sju ganger sytti ganger, alltid. Selv en som er skjeiet ut , venter han på, lengter etter at han skal komme. Og når han så endelig kommer, så er det ikke spor av vrede, men bare glede og fest.
(Ole F. Olden 1918 – Kvekerforlagets småskrifter nr 8)

Jesus preket ikke oppstandelse eller sin egen guddommelighet. Jesus preket først og fremst et nytt gudssyn: barmhjertighetens Gud, han preket Guds kjærlighet og tilgivelse. Han forkynte en personlig Gud, en Gud for de små, fattige. Han preket læren om medmenneskelighet. – Vi skal ikke tro at menneskene er golde og kyniske. Det fins reserver av medmenneskelighet og godhet i alle mennesker. – Kristus kunne forvandle mennesker. Han kunne gi oss en ny holdning til våre medmennesker. Han preket fred. I den aktuelle situasjonen i Israel prekte han en ny holdning overfor okkupasjonsmakten, en medmenneskelig holdning. – Han har konkretisert budskapet om fred på jorden til noe vi alle kan forstå og bruke. – Kontakt med Jesu lære på denne måten, rører strenger i alle mennesker. …
Dette er kristendom: nestekjærligheten, barmhjertigheten, fredsbudskapet, – Jesus Kristus går det an å elske over alle ting fordi Gud er kjærlighet.
(Finn Bjørnseth 1966)

Sju år senere, etter en lang indre kamp, kom Finn Bjørnseth til denne erkjennelsen:

Det gikk opp for meg at vi må ta Kristus for den han ga seg ut for å være… Var han et menneske eller noe mere? … Jeg skjønte at jeg måtte godta ting bare fordi han hadde sagt det, ikke fordi jeg forsto det. Jeg vet ikke hva Guds sønn er, hvordan man blir til uten befruktning eller hvordan man står opp fra de døde. Jeg minnes et sitat fra Chesterson: ”Det er så mange som prøver å få himmelen i hodet i stedet for å få hodet inn i himmelen.”
(Finn Bjørnseth 1973 – Kvekerforlagets småskrifternr 8).