Kvekertroen

Stille andakt
Et karakteristisk trekk ved kvekernes egenart er deres stille andakter. Slike stille andakter kan holdes overalt, en trenger ikke noe vigslet rom. Her i landet er det offentlige kvekerandakter flere steder på søndag formiddag. Den som oppsøker en slik andakt, vil finne at møtet begynner når den første personen kommer inn i andaktsrommet, setter seg ned og venter i stillhet. Etter hvert kommer andre inn i rommet og tar del i stillheten. Deltakerne sitter som regel i en ring. Det første en gjerne søker er opplevelsen av fellesskap med andre som er til stede; men stillheten er samtidig en ramme for møtet mellom det guddommelige og det menneskelige.

Det synes å være en utbredt kvekererfaring at i stillheten taler Gud, dersom vi bare blir stille og lytter.

Et andaktsmøte hos kvekerne kan forløpe uten at det sies noe. Men ofte vil stillheten brytes fordi en eller annen av de som er til stede kan kjenne det rett å si noe som kan berike andakten. Det hender at flere i et andaktsmøte gir uttrykk for budskap som har berøringspunkter og utdyper ett tema. Et slik «gruppepreken» kan berike og gjøre fellesskapet i møtet dypere. Ellers frarås det gjerne i kvekerkretser at en skulle komme til andaktsmøtet med et ferdig utarbeidet budskap. Derimot er det viktig at de som deltar i møtet kommer «med hjerte og sinn beredt». Andaktsmøtet kan da bli et høydepunkt i uken og en god forberedelse for dager som ligger foran.

I kvekernes Råd og spørsmål av 2004 heter det bl.a. følgende om andaktsmøtet:

Nr. 11: «Når du føler deg bekymret eller ukonsentrert under andaktsmøtet, la forstyrrende tanker vike for bevisstheten om Guds nærvær blant oss og i verden. Ta imot andres budskap med et mildt sinn og i en forståelsesfull ånd, og unngå sårende kritikk. Søk den dypere mening i det som blir sagt. Husk at ord som for én kan synes å ha liten verdi, for andre kan være som et ord direkte fra Gud. Vi deler alle ansvaret for andaktsmøtet enten vi bidrar i stillhet eller gjennom det talte ord.»

Nr. 12: «Ta det ikke for gitt at du aldri skal si noe i andaktsmøtet. Selv få ord vil, når de kommer fra hjertet, kunne åpne for fyldigere vitnesbyrd fra andre. Når du føler deg ledet til å tale, vent tålmodig på visshet om at tilskyndelsen er fra Gud og tidspunktet det rette. La ikke følelsen av egen utilstrekkelighet holde deg tilbake. Be om at det du sier må springe ut av dyp erfaring, og stol på at du vil finne de rette ordene. Tal høyt og tydelig, og vær følsom overfor behovene hos de andre som er til stede. Pass på at du ikke taler for ofte og unødig gjentar deg selv. Vær varsom med å komme med unødvendige eller forstyrrende tilføyelser mot slutten av møtet.»

Et andaktsmøte hos kvekerne varer vanligvis en times tid. Møtet avsluttes ved at deltagerne gir hverandre et håndtrykk. Etter møtet blir det i regelen tid til samtale og samvær med enkel bevertning.

Til hjelp for dem som kommer i andakten for første gang, er det utarbeidet en liten veileder. Den finnes også som en liten trykksak som ofte ligger i andaktsrommet For første gang i et kvekermøte? som den som ønsker det, kan lese under andakten.

Mer om kvekersamfunnets egenart
Kvekerne har ikke noen forpliktende konfesjon. Heller ikke spiller konfesjonelle verbale formuleringer noen særlig rolle når det gjelder opptak av nye medlemmer. At kvekersamfunnet ikke har noen konfesjon, utelukker selvsagt ikke at enkelte av samfunnets medlemmer kan oppleve det som en hjelp å støtte seg til formuleringer som har fulgt kirken fra oldtiden.

Det er nå engang slik at trosbekjennelser kan forsyne enkeltmennesker og samfunn med en viss identitet. De kan kle troen i verdige ord og gi uttrykk for de troendes enhet. For kvekerne har likevel hoveddøren inn til kristendommen i regelen gått gjennom det fenomen som kalles erfaring. Grunnleggeren George Fox beskrev sin omvendelse i 1647 med å avslutte slik: «This I knew experimentally.» (Dette visste jeg ut fra egen erfaring). Det var noe de første kvekerne visste, ikke som dogme, men ut fra egen erfaring, nemlig at Kristus var et levende nærvær for alle som åpnet sine hjerter for ham. John Macmurray definerte dette særpreg slik:

«Den sentrale overbevisning som særpreger Vennenes Samfunn, er at kristendommen ikke kan defineres ut fra læresetninger, at det som gjør oss til kristne, er visse holdninger og livsformer, og at disse kan være forenlige med store variasjoner i tro og meninger.»

Uten sakramenter og åresteskap
Det er nok slik at kvekernes holdning til kirkens sakramenter er vanskelig å forstå for mange kristne. Kvekerne sette høgt det sakramentale prinsipp, uten selv å gjøre bruk av sakramentenes ytre symboler. Vi kjenner oss ellers overbevist om at Guds nådegaver ikke er begrenset til kirkens sakramenter.

Hva presteskap angår, så er det et klart kjennetegn på kvekerdommen at den helt og holdent utgjør et samfunn av legfolk. Disse legfolk står ikke bare ansvarlig for det vi kunne kalle «gudstjenestelivet», men for alle aktiviteter kvekerne kjenner seg kalt til. Innen kvekersamfunnet fins det ingen deling mellom ledere og ledet. Det som fins er et felles liv der det å lede og det å lære går sammen. En slik holdning har hatt stor betydning for utviklingen av det som er blitt kalt det kvekerske sinnelag. Denne holdningen legger vekt på ansvarsfølelse, tålmodighet, ærlighet, enkelhet, stillferdighet, grundighet når det gjelder å ta beslutninger, og iver etter å hjelpe mennesker i nød.

Råd og spørsmål
Et annet karakteristisk trekk ved kvekersamfunnets egenart er en samling råd og spørsmål som samfunnet gjør bruk av. Det er ingen stor samling, men den dekker de viktigste sider ved det å være menneske og kveker, både i religiøs, sosial og etisk mening. I sin eldste form går disse råd og spørsmål tilbake til sekstenhundretallet, men de er flere ganger blitt formulert på ny. Det er ikke meningen at rådene skal være noen fast regel eller rettesnor for medlemmenes liv. Helt fra de eldste utgavene uttales det et ønske om at «disse ting må bli oppfylt, ikke etter bokstaven, men etter ånden». Det norske kvekersamfunnet holder på å revidere dem nå under samme tittel Råd og spørsmål.

Utdrag av brosjyren Norsk kvekerdom i dag av Wilhelm Aarek (Kvekerforlaget 1995)