Hilsen fra Kristine i Tunisia: Håpsindustrien

Kristine Hofseth Hovland var tidligere daglig leder i Kvekerhjelp og er nå i foreldrepermisjon og bor en periode i Tunisia. Her er en hilsen fra henne om migrasjon:
 
Har du noen gang håpet så inderlig på noe, at du var overbevist om at det kom til å skje? Selv om det ved nærmere ettertanke virket usannsynlig, selv om du ikke visste hvordan det skulle gå til, selv om det kostet deg nesten alt å tro på det?
 
Denne våren bor jeg ved Middelhavet, i Tunisia, hvor mannen min jobber med migrasjonsspørsmål og jeg er i foreldrepermisjon. Nesten hver dag går jeg tur til det stor havet. På kartet er det ikke så fryktelig langt over til den italienske øya Lampedusa, men fra strandkanten her er det ingen Lampedusa i sikte, bare favn på favn av havdyp.
Jeg har fått møte noen av dem som er i transitt her, som ønsker seg nordover, over havet. Noen av dem har gjort et forsøk, men blitt stoppet på veien. Andre går og venter på stille sommernetter med smult hav.
 
Det slår meg hvor mye de satser på et håp som bare må være sant. For plan B har de gitt fra seg på veien. Nå må blikket holdes fast på denne usannsynlige, kostbare, kanskje umulige planen.
 
«Det er en håpsindustri,» sa en jeg traff. Vi var sammen på iftar, måltidet som bryter dagens faste under Ramadan. Vi snakket om dem som overtaler andre om at de kan ordne en vei for dem til en god framtid, de som lover at der fremme venter en god jobb, trygghet, overflod. I en verden så full av informasjon er det likevel så mange som blir lurt. De satser alt på et løfte, et rykte, et håp.
 
Ville ikke du trodd på en bedre framtid?
 
Ettersom sommernettene kommer her i Tunisia, sender jeg en ekstra tanke til alle dem som bærer på det nesten umulige håpet.

Fotograf: Kristine Hofseth Hovland



Categories: Kvekerhjelp