Fredsbyggerne

Tjue fredsaktivister fra Rwanda, Burundi og Kongo sitter i en ring og deler tanker om hva som har gitt dem håp i 2017. Noen snakker om håpet på grunn av—håpet de finner i arbeidet og fellesskapet. Andre snakker om håpet på tross av—håpet de holder fast ved selv om det er vanskelige tider for folk som søker dialog og forsoning.

Av Kristine Hofseth Hovland (daglig leder, Kvekerhjelp)

Jean Bosco er først ut. Han følger opp et tjuetalls fredskomi-teer i området rundt Goma i Kongo. I flere år har de oppmun-tret komiteene til å ha god representasjon av kvinner og ung-dom. I år synes han de endelig har fått det ordentlig til. Flere av komiteene har i løpet av 2017 fått kvinnelige ledere, og mange nyrekrutterte medlemmer er unge.

«Det er så mye politisk usikkerhet i Kongo nå,» legger han til. «Jeg tror det gir mening for unge mennesker å være med i konfliktløsning i sine lokalmiljø nettopp nå, når de er mer desillusjonert enn noen gang med det storpolitiske spillet.»

Parfaite Ntahuba overtar den lille ballen som sendes rundt til den som vil snakke. Hun forteller fra kampanjen mot kjønns-basert vold som Friends Women’s Association i Burundi har organisert. Kampanjen ble avsluttet 8. desember med en marsj gjennom Kamenge bydel i Bujumbura og med engasjerte ap-peller, blant annet fra byråden for sosiale spørsmål.

«Når vi skal lære folk om kjønnsbasert vold, spør vi dem først hvor mye kjønnsbasert vold de tror finnes i deres lokalsamfunn. De fleste tror det er veldig lite. Men på slutten av 3-dagers kursene er det som om de har fått åpnet øynene. Både menn og kvinner forstår at dette er et reelt og stort samfunnsproblem. Vi må fortsette å snakke høyt om dette.»

Georges Bani Bibenga forteller om teatergruppen som har stilt seg opp på gatehjørner i Uvira i Kongo og framført sketsjer om demokrati og fredelig sameksistens. Han beskriver hvordan folk stimler sammen rundt dem, og drar fram et bilde av en gjeng motorsykkelsjåfører som har parkert syklene og står oppå dem for å ha god sikt.

«Vi har jo en grunnlov som gir oss rettigheter, men nesten ingen vet om den. Teatergruppen gjør grunnloven mer levende for folk. Noen av tilhengerne sier at det er første gang de har lært noe om grunnloven.»

Caritas Nyokindi tar opp tråden. Hun er ny i denne sammen-hengen, akkurat ferdig jusstudent og en av tilretteleggerne for dialoger i Bujumbura, der politisk uenighet og maktkamp har utløst mye uro og vold.

«I forrige uke ledet jeg en dialog i Nyakabiga bydel i Bujumbura. Der kom både politiet, representanter for ungdomspartiene og bydelsadministrasjonen. Det har mine ven-ner vanskelig for å tro når jeg forteller dem det. Tenk at vi kla-rer å samle dem under samme tak!»

David Bucura fra Kvekersamfunnet i Rwanda har vært med lenge. Han kikker rundt seg.
«Dere vet, vi var ikke mange da vi begynte. Det var i den vanskeligste tiden. Det var bare noen år etter folkemordet i Rwanda, og i Burundi og Kongo var det fortsatt krig. Våre venner fra Norge og andre steder kalte oss sammen og la til rette for at vi kunne lære om fredsarbeid og så gå ut og gjøre det. I dag sitter jeg her med alle dere, og mange flere er med. Jeg tror jeg vet om 50 forskjellige initiativ, organisasjoner og bevegelser som har vokst ut av dette arbeidet. Det gir meg håp.»



Categories: Fredsarbeid, Kvekerhjelp, Uncategorized